Om trykkeri og papir

Teknologiske innovasjoner markerer ofte overgangen til en ny kulturelle epoke. I skriftkulturen er det oppfinnelsen av boktrykkerkunsten som markerer den viktigste utviklingen før den digitale tiden vi nå lever i.

I den vestlige verdenen anerkjennes Johann Gutenberg som den første som trykte bøker ved å bruke løse bokstavtyper. Året 1450, da han trykte sin berømte Bibel, har blitt sett som starten på den trykte bokens historie i Vesten. Det var imidlertid kinesere som var først ute med både boktrykking og løse bokstavtyper, århundrer før teknologien slo gjennom i Europa. Trykkekunsten innebar en enorm arbeidsbesparelse og kostnadsreduksjon ved produksjon av bøker. Masseproduksjon bidro til at stadig flere kunne lese og fikk tilgang til bøker.

Trykking eliminerte feil og avvik som var typisk når håndskrifter ble avskrevet for hånd. En standardisering av innholdet var dessuten med på å befeste autoriteten til både religiøse bøker og lovbøker. En annen viktig teknologisk innovasjon som fikk gjennomslag i den vestlige verden på 1400-tallet var papirproduksjonen. Igjen var kineserne først ute. Papirbruken spredte seg sakte vestover særlig via den muslimske verdenen, men det tok flere århundrer før papir ble verdsatt høyere enn pergament. Papirmassen var først laget av tøykluter. Papir av tremasse, som dominerer i dag, er en oppfinnelse fra 1800-tallet. I Norge ble det ikke produsert papir før på 1700-tallet. I dag er Norge imidlertid en av de største produsentene av papir i verden.