Gjenbruk av manuskripter

Bokhistorien i Norge er nært knyttet til kristningen av landet. Kirkene trengte liturgiske bøker, det vil si litteratur til bruk i gudstjenestene. Mye religiøs litteratur i middelalderen var skrevet på latin. Etter reformasjonen i 1536, da man gikk bort fra den katolske læren og bruken av latin i kirken, ble de fleste av disse bøkene ubrukelige – i alle fall til det de opprinnelig var anvendt til. Ppergamentet de var skrevet på var imidlertid stadig en viktig og viktig ressurs. Sidene ble gjerne skåret opp og brukt som omslag eller forsterkninger i bokrygger på blant annet administrative protokoller og regnskapsbøker. I noen tilfeller ble hele blader gjenbrukt for å skrive diplom eller andre dokument. Et manuskript der eldre tekst er slettet og erstattet av ny kalles palimpsest på fagspråket. Fordi pergament var et slitesterkt, fleksibelt og delvis gjennomskinnelig materiale kunne det dessuten også resirkuleres til mange forskjellige formål i hverdagslivet. Dette er med på å forklare at det er bevart få fullstendige religiøse bøker fra middelalderen i Norge. Også lovmanuskripter ble kuttet opp og gjenbrukt, men landslovsmanuskripter hadde en større sjanse til å overleve, fordi landsloven Landsloven var i bruk til 1687. Også en god del diplomer forsvant som følge av gjenbruk. Det var først og fremst dem som dokumenterte eierskap og rettigheter det var viktig å ta vare på.