Gammelnorske lover i en ny tid

Allerede på 1700-tallet vokste det frem en antikvarisk interesse for gammelnorske lover i Norge som holder stand den dag i dag. Da ga Hans Paus ut Samling af gamle norske Love (1751–1752), der han blant annet oversatte Landsloven til dansk. Kort tid etter at grunnloven ble vedtatt i 1814 kom enda en oversettelse av Landsloven – denne gangen både på dansk og latin – etterfulgt av professor Gregers Fougner Lundhs Bergens gamle bylov 15 år senere. Lundh var også initiativtaker til flere av de norrøne utgivelsene som fulgte. I årene 1846–1849 ga Rudolf Kaiser og Peter Andreas Munch ut en banebrytende gammelnorsk utgave av de norske middelalderlovene i serien Norges Gamle Love. I mellomtiden ble også norske diplomer og andre middelalderdokumenter brakt frem i lyset.

I 1829 kom den første boken i Diplomatarium Norvegicum, en serie som i dag omfatter 23 bind med mer enn 19 000 dokumenter. Absalon Taranger sto for den første norske oversettelsen av Landsloven i 1915, etterfulgt i 1937 av en ny tekstutgave av Codex Hardenbergianus (som blant annet inneholder Landsloven). I 1983 ble det gitt ut en faksimilebok av samme håndskrift. Videre kom det en kritisk gammelnorsk utgave av Landsloven i 2018. Sist, men ikke minst, feires Landslovens 750-årsjubileum nå i 2024 med nye oversettelser på både nynorsk, bokmål og engelsk, i tillegg til en vakker praktutgave på nynorsk og gammelnorsk.

Denne kodeksen er en papiravskrift av pergamentmanuskript AM 56 4to ved Den Arnamagnæanske håndskriftsamlingen ved Københavns Universitet, datert til ca. 1300. Kodeksen inneholder Magnus Lagabøtes Landslov i Gulatingversjonen på gammelnorsk. Til forskjell fra tidligere avskrifter, som var til juridisk bruk, er dette en avskrift laget på grunnlag av antikvarisk interesse.

Se mer i Marcus