Norsk lov i dag

Moderne norsk rett bygger fremdeles i stor grad på skriftlig lov, nå med Stortinget som lovgivende makt. På Stortinget sitter folkevalgte representanter fra hele landet, og på den måten får norsk lov demokratisk legitimitet. Den norske Grunnloven står i en særstilling som et fundament for den norske staten og ulike former for myndighetsutøvelse. Alle offentlige myndigheter må følge norsk lov, noe som bidrar til at Norge blir regnet som en rettsstat. Internasjonale forpliktelser blir til norsk rett gjennom at Stortinget gir lover om disse.

Det følger for eksempel av menneskerettsloven at menneskerettighetene som Norge har forpliktet seg til, skal gå foran bestemmelser i norsk lovgivning, med unntak av Grunnloven, fordi lovgiver selv har gitt menneskerettighetene en slik posisjon. Norsk lov ligger til grunn for norsk rett slik den blir praktisert i domstoler og offentlig forvaltning. Spørsmål om tolking av lov diskuteres og avklares av profesjonelle jurister, og rettslige konflikter avgjøres i domstoler og tilsvarende konfliktløsningsorganer.