Christian Vs Norske Lov

Etter å ha vært gjeldende i over 400 år ble Landsloven erstattet av kong Christian Vs Norske Lov av 1687. Innføringen av det dansk-norske eneveldet på 1660-tallet banet vei for å revidere de gamle, middelalderske lovene, først i Danmark, deretter i Norge. Kongen trengte et nytt lovverk som passet med tidens ånd, og som støttet opp om monarkens absolutte makt. Lovens bokstav skulle også være absolutt, med minst mulig rom for fortolkning. Boktrykking var en viktig faktor i moderne lovgivning. Lovene kunne masseproduseres i et stort antall og i uforandret form, til forskjell fra tidligere avskrifter av lover der ingen avskrifter var identiske. Dette ga lovene økt autoritet. Danske Lov av 1683 var den første landsdekkende danske loven. Den var utgangspunktet for Norske Lov, som kom fire år senere. Norske jurister medvirket i lovarbeidet, noe som resulterte i en viss tilpasning til norske interesser og sedvanerett. Fordi Norske Lov omfattet alle rettsområder og hele befolkningen representerte den et enda mer helhetlig lovverk enn Landsloven. Det var en moderne lov, basert på sin tids europeiske rettsvitenskap. Når det gjaldt strafferett var den vesentlig hardere enn Landsloven, fordi den la vekt på å forebygge, altså å avskrekke folk fra å begå forbrytelser. Det eneveldige monarkiet og Norske Lov gjaldt i Norge frem til løsrivelsen fra Danmark i 1814. Da ble Norge et konstitusjonelt monarki der statsoverhodets makt var begrenset av Grunnloven. Norges grunnlov fra 17. mai 1814 deler statsmakten inn i tre sentrale organer: Stortinget, som er den lovgivende og kontrollerende makten, kongen og regjeringen, som er den utøvende makten, og domstolene som er den dømmende makt.