De beste menn

I Landslovens Prolog fortelles det at medlemmene i de forskjellige lagtingene ba kong Magnus Håkonsson om å «forbedre de fleste lovbøker i landet med råd fra de beste menn». Det er ikke kjent hvem disse mennene var, men teksten sikter nok til gruppen av lærde og betrodde menn som var ansvarlig for sammenstilling og revidering av innholdet i Landsloven. Vi vet om minst tre slike nøkkelpersoner som fungerte som rådgivere for kongen i tiden da Landsloven ble til:

Audun Hugleiksson var en av de øverste embetsmennene ved kong Magnus´ hird. Ifølge Biskop Arnes saga var det Audun som kunne mest om de norske landslovene på 1270-tallet og utover. Han studerte sannsynligvis juss i Bologna, og var et av de mest aktive sendebudene i utlandet både under kong Magnus og hans far, Håkon Håkonsson.

Lendmannen og kansleren Tore Håkonsson, som hadde lært kanonisk rett i utlandet, var et like aktivt sendebud. I tillegg fungerte han, sammen med Audun, som observatør for kongen i kirkesaker både i Norge og i utlandet i andre halvdel av 1200-tallet.

Den britiskfødte Askatin fungerte som kansler både for kong Håkon og kong Magnus, og var biskop i Bjørgvin da Landsloven ble skrevet. Han fungerte som sendebud i Det tysk-romerske riket, Danmark og England.