Skifte av eiendom
I ganske mange av middelalderdiplomene nevnes skifte av eiendom. Begrepet brukes også i de eldre landskapslovene og i Landsloven. Gjennom arv eller gaver var det ganske vanlig at man kunne eie andeler av forskjellige gårder. Dette kunne også gjelde vanlige jordbrukere, men særlig de store jordeierne, ikke minst kirken og kongen, som hadde eiendommer spredt rundt omkring. Ved å bytte eiendommer av lik verdi, det man kaller makeskifte, kunne man samle jordeiendommer geografisk, noe som gav driftsfordeler. Hvis det var odelsjord som ble makeskiftet på denne måten, ville odelen «flytte seg» til den delen man bytter til seg. 19. mars 1285 kunne biskop Narve av Bergen fortelle at benedikterklostrene Nonneseter og Munkeliv i Bergen hadde skiftet en eiendom, gården Skeid, på Karmøy. Her hadde Munkeliv før eid 3/4 av gården, mens Nonneseter eide resten. Nonneseter gav fra seg sin andel av gården, og fikk jord med tilvarende verdi i bytte.
Dette diplomet fra Voss handler om et odelsskifte mellom Laurits Eilifsson og hans slektning Anbjørg. I 1563 hadde Laurits ikke lengre odelsbrevet fordi det hadde brent opp sammen med gården hans halvannet år tidligere. Heldigvis gav tolv menn, inkludert lensmannen og underprosten, en erklæring om at han hadde arvet jorden etter foreldrene sine, og han kunne dermed bevise at den betydelige odelsjorden tilhørte ham.
Se mer i Marcus